Her kommer mitt siste blogginnlegg for denne uken. Dette skal bli et innlegg med mer tekst enn bilder. Jeg skal faktisk prøve å grave litt dypt denne gang. Og så kommer det en liten coronaprat. Den måtte jo komme.
Gøril sa til meg her om dagen at det virker så deilig å ha en jobb med bare god stemning. En jobb der man driver med noe man elsker, sammen med så mange likesinnede. Og det har hun helt rett i. Hver kveld når jeg går i seng, gjør jeg ikke annet enn å glede meg til neste dag. Jeg vil bare at dagen skal starte med en gang. Det er helt sykt. Jeg har aldri hatt det sånn før med noen annen jobb. Jeg lyver ikke når jeg sier jeg føler meg heldig hver dag, hele tiden. Jeg tar ikke én eneste dag for gitt. Nå er det jo ikke bare Bryggen som er grunnen til at jeg føler meg så heldig her i livet, men det er en stor del av det.
Jeg skjønte plutselig at det holder jo ikke bare å tenke det – jeg må si det. Jeg må fortelle dere hvor takknemlig jeg er for at jeg får være med så mange kule folk som dere hele tiden. Det er ikke bare noe jeg sier, jeg mener det virkelig.
Når jeg har sittet for meg selv i noen timer på kontoret, varmeovnen har stått på liitt for lenge, og jeg har spist opp alle Dush sine maiskaker og Sofie sin gjenglemte Skyr, er det ingenting som er bedre enn å komme ut i lokalet og endelig se mennesker igjen – enten for å ha time, eller for å trene selv.
Selv når jeg akkurat hadde vasket, og det nå ser helt jævlig ut med kalk over alt. Selv når noen har kastet mange små papirbiter på gulvet på toalettet rett etter at jeg hadde støvsugd. Selv når noen river seg i håret (for de av dere som har hår) for at den fuckings automaten ikke funker, og jeg må hente nøkkelen og låse den opp, og så snubler jeg i noen sine støvler på veien fordi det ligger sko i hele gangen og så tryner jeg nedi gjenglemtkassen som er full i svette, ekle t-skjorter, og så velter speilet over pannen min og så får jeg en diger donaldkul midt i fleisen.
Så digger jeg det. 🥰
Var jeg irriterende positiv nå? 😂🤷🏼♀️
Jeg skal dra frem corona littegrann, så kan det veie opp litt.
Det er en ting jeg er dritt møkk lei av, og det er corona (det er vi jo alle så klart). Jeg tenkte på en ting. I så å si hele min tid som daglig leder på Bryggen, har det vært pandemi. Jeg kan ikke få sagt hvor mye jeg gleder meg til den dagen corona ikke er en del av hverdagen vår lenger. 💭
Men vi tåler litt til. Vi må jo det. Og akkurat nå må vi tåle at det strammes inn litt. Vi MÅ holde to meter avstand. Ellers må vi trene med munnbind og det blir driitstress. 😷 Like stress som at jeg brukte ordet ”må” fire ganger på de to setningene.
Vi skal gjøre så godt vi kan fremover for å justere øktene slik at vi får plass til så mange som mulig på timene – men samtidig forsvarlig, og med to meter avstand mellom hver person. Da trenger man nødvendigvis ikke å havne i karantene selv om man har vært på time med en som blir smittet. Men her MÅ dere hjelpe til og sørge for at dere passer på avstanden selv til en hver tid.
Jeg gleder meg så sykt til vi lever i en helt vanlig og koselig verden uten pandemi og regler og tiltak og tilpasninger. Jeg har ikke lyst å be folk holde avstand, jeg vil be de klemme hverandre og gi hverandre high-fives.
Jeg vil komme på Bryggen, og så har Roland en oppvarming der man kryper under og over hverandre, og gjør situps med beina i kryss mens man kaster frem og tilbake på SAMME ball som BEGGE tar på HELE tiden. Og at han som håpte på å få plass på timen fikk plass likevel, selv om det eegentlig ikke var plass til han, men vi er løsningsorienterte og fikser alt.
Jeg vil at kaffekroken skal være stappfull, der Tora sin Nocco går på rundgang fordi hun har fått tak i den nye smaken og alle vil smake. Jeg vil at folk som skal på time sitter spent og venter, og folk som har vært på time henger igjen og prater og får nye venner og bekjentskaper.
Jeg vil heller at egentreningsrommet er litt for fullt enn at det står tomt fordi vi var nødt til å tømme lokalet før neste time skulle starte.
Jeg vil at de som skal på løfting klokken 18 kommer 17:30 for å spise en yoghurt og en banan, drikke en hvit monster og bruke 20 minutter på å få på de trange knee-sleevesene fra SBD som egentlig er en størrelse for små.
Snart ❤️
I mellomtiden må vi være fornuftige og flinke.




👍🏼


